- Det er svært positivt med stadig færre omkomne i brann. Vi og alle andre brannvesen i landet jobber hverdag for at ingen skal dø i brann, sier brannsjef Jan Helge Kaiser i Vestfold interkommunale brannvesen. 

Brann har tatt ett liv i Vestfold i år, 17.mai omkom en 63 år gammel kvinne i Larvik. I fjor var det to branner med dødelig utfall i Vestfold. En 11 år gammel gutt omkom i boligbrann i Sandefjord og en kvinne på 86 år døde som følge av skadene hun ble påført da klærne ble antent av stearinlys i Færder.

FOREBYGGE

- Absolutt alle må ha fungerende røykvarsler, og mange nok, minimum én i hver etasje. Monter de strategisk i rommene der brann kan oppstå og gjerne koblet sammen slik at man varsles så tidlig som mulig. Røykvarslere er det viktigste tiltaket og er nyttig for alle i alle aldre og i alle boliger, sier brannsjefen.

Ved boligbrann har du få minutter på deg til å komme deg ut. Røykvarslere skal henge i taket slik at de kan oppdage og varsle om brann på kjøkken, i stua og i sonen utenfor soverom og teknisk rom. Pipelyden må høres tydelig på oppholds- og soverom, også om døren mellom rommene er lukket.

NY ANALYSE AV DØDSBRANNER

For å styrke kunnskapen og det forebyggende arbeidet har DSB bestilt en ny dødsbrannanalyse fra RISE Fire Research. Nylig la forskerne Ellen Synnøve Skilbred og Edvard Aamodt fram en foreløpig analyse av 152 branner i bygninger hvor totalt 163 mennesker omkom i perioden 2015-2020.

 Analysen viser at nær fire av ti dødsbranner starter i stuen. Den dominerende brannårsaken er åpen ild. Forskerne mener 37% av dødsbrannene i femårsperioden startet med åpen ild.

 - Det er interessant med åpen ild, for 20% av alle brannene var årsaken røyking eller røykingsrelaterte aktiviteter som å bruke lighter eller fyrstikker osv. Det er faktisk ikke en nedgang, men en liten økning fra forrige periode som ble analysert. Det var overraskende for oss å finne, sa Edvard Aamodt på webinaret sist fredag.

Forskerne presiserer at funnene er foreløpige resultater.

- Vi er ikke helt ferdige med analysen så noen justeringer kan skje før den endelige rapporten publiseres neste år. Så lenge man viser til at dette er et pågående prosjekt og at informasjonen gitt er foreløpige resultater, så kan dere gjerne sitere oss, sier Ellen Synnøve Skilbred.

ÅRSAKENE TIL 152 DØDSBRANNER

Åpen ild startet 37% av brannene, og inkluderer blant annet årsakene:

o Aske, slagg og varmt avfall

o Fyrstikker/lighter

o Levende lys

o Røyking

o Utpuffing fra ildsted/skorstein

o Varme arbeider/sveising/skjæring/lodding

FEIL BRUK 

14% av dødsbrannene hadde årsak i kategorien «Feil bruk», som inkluderer blant annet feil bruk av elektrisk utstyr, gjenglemt mat på komfyren og tildekking av ovner. Av disse startet 6,6% på komfyren. 

- Tørrkoking er overrepresentert, det vil si at man starter å lage mat ved komfyren, men i mange tilfeller sovner man fra maten og det oppstår brann på kjøkkenet som ender fatalt, sa forskeren Edvard Aamodt på webinaret. 

Han la til at også tildekking, som sto bak 2,6% av dødsbrannene, startet i flere tilfeller med at det ble lagt klær, håndklær eller grytekluter på komfyren eller ovnen.  

Landets brannvesen rykket i samme femårs periode ut til langt mer enn 1000 branner som spredde seg til bygget etter å ha startet i mat eller gjenstand på komfyren, viser tall fra www.brannstatistikk.no. Minst 10 av disse komfyrbrannene endte fatalt ifølge den foreløpige analysen fra RISE Fire Research.  

ELEKTRISK ÅRSAK

11% av dødsbrannene startet med «elektrisk feil», som inkluderer serie- og parallellysbuer, varmgang og andre feil i elektriske installasjoner og apparater. Blant de elektriske årsakene, startet 4,6% i det faste anlegget, 3,3% i løst elektrisk utstyr. 5,3% av brannene var forårsaket av lysbuer.

ØKNING UKJENT ÅRSAK

Sammenlignet med den forrige analysen av 513 dødsbranner i perioden 2005-2014 er det lite prosentvis endring i de fire største årsakskategoriene, bortsett fra brannene med ukjent årsak. I rapporten for perioden 2005-2014 var årsaken ukjent i 24% av dødsbrannene, mens i den nye og foreløpige analysen har kategorien økt med hele 10%. Av de 152 dødsbrannene mellom 2015 og 2020 har 34% ukjent årsak.

HVOR STARTET DØDSBRANNENE?

38 % startet i stuen

17 % kjøkken

17 % ukjent

9 % annet

6 % soverom

5 % gang

4 % våtrom

4 % kjeller

Av alle de 152 dødsbrannene startet 84 (55%) i byggets første etasje eller i sokkelleilighet.

NÅR SKJEDDE BRANNENE?

De 152 brannene er jevnt fordelt utover døgnets 24 timer, med en overrepresentasjon om natten mellom kl.04 og 07 på morgenen. Lørdager og søndager er også overrepresentert, og de flest omkommer i vinterhalvåret, oktober, desember og januar er overrepresentert.

HVEM DØR?

128 av de 163 omkomne, (78,5%) var eldre enn 50 år. Forskerne peker også på at mange av de som omkom var påvirket av illegale rusmidler, tunge legemidler eller alkohol.

 - 21% var påvirket av tunge legemidler eller narkotika. I obduksjonsrapportene konkluderes det med at dette kunne ha hatt innvirkning på brannforløpet og denne personens skjebne, og 31,5% av de omkomne var alkoholpåvirket, sa Edvard Aamodt.

Han presiserer at noen av de omkomne både var påvirket av alkohol og tunge medisiner eller narkotika, derfor er det noe overlapp mellom personer som var alkoholpåvirket og personer som var påvirket av tunge legemidler eller narkotika.

Forskerne konkluderer med at antallet omkomne i brann går ned til tross for at folketallet i Norge øker. Det er positivt, vi har ingen å miste!

DSB har registrert omkomne i brann siden 1979. I snitt har 61 omkommet hvert år. 41 omkom i fjor. 2017 er året med færrest, da omkom 27. Året med flest branndøde er 1979 da gikk 91 liv tapt i brannhendelser.

Opptak av webinaret er publisert av RISE Fire Research her: 

https://risefr.no/informasjon/aktuelt?articleID=302

Den tidligere publiserte Dødsbrannanalysen for 2005-2014 kan leses her: https://risefr.no/media/publikasjoner/upload/2017/a17-20176-1-analyse-av-dodsbranner-i-norge-i-perioden-2005-2014.pdf

DSBs statistikk over omkomne i brann her:

https://www.dsb.no/menyartikler/statistikk/omkomne-i-brann/